Den norske studenten er en taper

Karoline Skarstein

TEKST AV: Karoline Skarstein, nyhetsjournalist i Studvest. FOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

KOMMENTAR: Som student er du avhengig av å møte en institusjon som er villig til å låne noen punkter fra arbeidsmiljøloven for å kunne hjelpe deg. Men de må egentlig ikke.

Den norske studenten er en taper. Vi er en av gruppene i samfunnet med lavest økonomisk vekst. Vi sliter oftere psykisk. Vi bor dårligere. Og skulle det skje oss noe, har vi også et dårligere vern enn for eksempel vanlige arbeidstakere.

For hvem har ansvaret om du mistrives i læringsmiljøet ditt? Læringsmiljø kan være så mangt, og dreier seg gjerne om alt fra fysisk tilrettelegging for de som trenger det, altså heis i undervisningsbygg og slikt, til trygghet på institusjonen – at du skal slippe å oppleve diskriminering, trakassering og så videre. I Universitets- og høgskoleloven finner man en paragraf som skal regulere læringsmiljøet ved institusjonene. Til sammenligning har arbeidsmiljøet i det norske arbeidslivet fått en hel massiv lov, som av flere betegnes som verdens beste. Vår læringsmiljø-paragraf er som en post-it lapp i forhold.

Det den lille paragrafen omfatter, er et par punkter om det såkalte fysiske læringsmiljøet. At det skal være universelt utformet, ha toaletter for begge kjønn og den slags. I tillegg gir loven styret ved institusjonen det øverste ansvaret. Det psykososiale læringsmiljøet er fraværende i lovverket. Det står at institusjonene er pliktig til å jobbe for et godt læringsmiljø, men man har ikke tatt seg bryet med å definere hva et godt læringsmiljø faktisk er.

Norsk Studentorganisasjon har lenge hatt et ønske om å få definert det, men Kunnskapsdepartementet er ikke veldig positive. Deres begrunnelse er at departementet ikke bør legge seg borti institusjonenes selvstyre. Så studentenes læringsmiljø er ikke viktig nok til å være universelt utformet.

En felles lovgivning ville gjort at det ikke får være opp til den enkelte ansatte på den enkelte institusjonen å definere hva som er bra nok læringsmiljø. Det stiller krav til læringsmiljøet, og klarer ikke institusjonene å leve opp til kravene har studentene noe konkret å slå i bordet med.

Men siden man ikke har en felles lovgivning, avhenger hvilken oppfølging og hvilke vern du har i dag av hvilken institusjon du studerer ved. Skulle du altså være en av de uheldige, en av de som ekskluderes, trakasseres, mobbes eller diskrimineres – og statistikkene viser jo at det dessverre er en del av dem – så er vernet ditt egentlig ganske dårlig.

I arbeidsmiljøloven, som gjelder alle arbeidstakere, kan man finne setninger som «Arbeidstaker skal så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler» eller «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden». Selv om dette er selvsagtheter, er det viktig. Det stiller krav til arbeidsgiveren om hvordan arbeidstakeren faktisk skal ha det og det stiller krav til tiltak om arbeidstakeren ikke har det sånn.

Som student er du avhengig av å møte en institusjon som er villig til å låne noen punkter fra arbeidsmiljøloven for å kunne hjelpe deg. Men de må egentlig ikke.