En billett til martyrdom

Mosul_FOTOGRAFENSNAVNHER_01

LIVSFARLIG. Sykepleier Max-Hendrick Gelinke (i midten) forteller om flere situasjoner hvor livet hans var i fare. Selv fokuserer han på å hjelpe de sårede på fronten. FOTO: MOSUL EYE

I et forlatt IS-hus, mellom bilbomber og granater, prøvde sykepleierstudenten Max-Hendrik Wathne Gelink å oppdatere Studentweb for å få eksamenskarakten sin.

Max-Hendrick Gelinke
  • Nyutdannet sykepleier hva Høgskulen på Vestlandet.
  • Har vært tre ganger i Mosul for å hjelpe.
  • Jobber frivillig for Academy of Emergency Medicine (AEM), som samarabeider med irakiske spesialstyrker.

 

Sykepleierstudenten Max ser på den kjøttfulle stumpen. En gang var det jentas fot. Blodet drypper.

Hun er fire år gammel og familiens minste barn. Familien prøvde å rømme ut av IS-området ved å løpe gjennom Mosuls gater i ly av mørket. Fireåringen tråkket på en bombe. Nå ligger livet til jenta i hendene til Max fra Bergen.

– Broren hennes var åtte år gammel og hadde en splint gjennom nakken, som unngikk halsen og halsarteriet med fem centimeter. Moren hadde fått en splint i hodet og blødde mye, forteller han.

En fanget IS-kriger står med hette over hodet inntil en vegg og blør. Han har blitt skutt i skulderen.

Når Max har fått fireåringen avgårde i en sykebil, ser han at IS-krigeren ikke er der lenger.

– Det er jo utenfor vår kontroll. Vi prøver å behandle alle likt.  Han hadde nok ingen lys fremtid. Turen hans gikk nok videre til et torturhus for avhør.

Denne hendelsen er bare en av flere sterke opplevelser sykepleierstudenten hadde i den krigsherjede byen, som har vært kontrollert av terrorgruppen IS siden 2014.

Ble sykepleier på fronten

Han opplevde også å gå fra å være sykepleierstudent til å bli sykepleier da han var i Mosul, en fredag i desember.

Ha lå i soveposen med boblejakken på. Sovehuset han befant seg i var okkupert tilbake fra IS sine krigere på fronten i Mosul, Irak. Madrassen under ham var tidligere brukt av IS-krigere. Det var kaldt, og han prøvde å holde varmen.

Ambulanse_JJE_04

I FREMMED LAND.  – Han har en visdom som er like lang som skjegget sitt. Litt som disse hvite eventyrer-doktorene som redder liv i fremmede land, sier Maria Turchenkova, fotograf hos Le-Monde og The Times til studvest fra Mosul. Hun har fulgt arbeidet til Max på fronten.  FOTO JONAS JOHANNESSEN EIAN

Mobilen lyste opp og viste Studentweb sine hjemmesider. Internettet var treigt.

Resultatet poppet opp. Han trodde ikke det han så. Logget ut, logget inn. Joda, det er riktig.

– Jeg fikk en B.

Fra å være sykepleierstudent kunne han endelig kalle seg sykepleier. Det har jo ingen praktisk forskjell i krigen, men det var deilig likevel.

Kort tid etter ropte noen på ham utenfor huset. Han måtte opp fra soveposen og løpe ut. Noen var skadet på fronten, og karakteren forsvant bak i tankene.

Mental helse

Her i Bergen pleier Max å gå i fjellet for å finne roen.

Nå har regnet klarnet litt opp. Bergenssolen lyser matt på fjellene. Svartediket er svart, og tåken er trolsk.

Siden turene til Mosul har han ikke fått noe psykologtilbud fra arbeidsgiveren i helse-Norge. Han ble henvist til en psykolog men må ta regningen selv.

– Det er viktig å finne ut om det er noe som må nøstes opp i. Om jeg ruger på noe som kan bli et problem senere.

Men han mener det egentlig går greit. Han er utdannet sykepleier, og har lenge vært mentalt forberedt på å møte mennesker i lidelse.  

– Jeg har opplevd mange skader i ambulansejobben i Bergen. Døde folk, døde unge folk , drukningsofre, leteaksjoner og trafikkulykker. Det kliniske blikket og undersøkelsen er mye det samme, sier Max mens grusen knuser under skoene hans.

Var et mål
Mosul_Alex Ryan_02

DØDE NESTEN. I midten av desember røk Max nesten selv i utkanten av Mosul.Tre bilbomber sprenger på et marked, en time etter at han kjørte gjennom. Omtrent 50 mennesker døde den dagen. Men nå i mars er han allerede tilbake på sin tredje tur. Nå med ekstra tre nordmenn som helsepersonell. FOTO ALEX RYAN

Farene han har opplevd er mange. Én ting var tilfeldige bomber, en annen ting at han var et konkret mål.

Både skarpskyttere og maskingevær skjøt inn i leiren deres. Kulene traff sykebilen og drepte nesten helsearbeiderne. En gang i desember kom også syv selvmordsbombere fra IS for å drepe ham.

– Det var oss utlendingene som var målet. Meldingen var “drep amerikanerne i Gokjali”. Det var bare en amerikaner og meg, så jeg regner med det gjaldt meg også.

Max måtte rømme ut av leiren midt på natten. I følgebilen satt irakiske spesialsoldater. I luften over Mosul hadde de amerikanske flyene fått beskjed om å ikke bombe dem, der de kjørte ut av byen uten lys i ly av natten.

Etterretningen sa at de sivile fra nærliggende hus hadde tipset IS om hjelpearbeiderne. De visste om dem og hvor de bodde.

– Det er jo litt skuffende. Du prøver å hjelpe alle så mye du kan, så har du lokale som er med på å lyve til deg, spionere på deg og som prøver å ta livet ditt, sier han.

Selv om en prøver å redde liv, så er man for andre bare en enkel billett til martyrdom.

Max-Hendrick Gelinke, sykepleier i Mosul

 

Han forteller at de aldri hadde klart å stoppe IS-krigerne hvis de hadde angrepet leiren uventet. Alt de hadde trengt var å få en mann frem til huset deres, så hadde de vært ferdige.

Den natten snek de syv IS-krigerene seg opp på veien. Alle med våpen og bombebelter.

Ambulanse_JJE_05

BERGENSER. Max jobber som ambulansearbeider i Bergen. Han har sett mye stygt. Det kliniske blikket fra hjembyen kommer godt med i Irak. Jobben i Irak er noe av det mest krevende han har opplevd. FOTO JONAS JOHANNESSEN EIAN.

Irakiske sikkerhetsstyrker ventet på dem. De ble drept 1000 meter fra huset til Max.

– Selv om en prøver å redde liv, så er man for andre bare en enkel billett til martyrdom.

Sover godt

Til tross for Mosul krigen har han ikke blitt skvetten. Han sover godt, leter ikke etter veibomber ved autovernet langs hovedveien, og han ser ikke sårede over alt.

– Jeg takler det egentlig greit, men det er uten tvil det drøyeste jeg har opplevd. Jobben  er utrolig krevende. 

– Jeg savner ikke krigen for å si det sånn, slår han fast.

Han er likevel klar på at noe trekker han tilbake. Noe som føles viktig.

– Nå starter irakerne neste offensiv for å ta vest-Mosul. Dersom jeg vil hjelpe må jeg være der da, når behovet er størst.