– Gateverving er en ukultur

Unicef_MC_02

«HEI!». Flere studenter Studvest har snakket med opplever møter med gateververe som ubehagelig. FOTO: MICHAEL CHANDRA.

Student føler seg presset av utsendte fra de veldedige organisasjonene på Høyden. – Det er lett å skjære alle over én kam, sier gateverver.

– Du har dem som kommer bort til deg og sier «tusen takk for det du gjør», også er det jo dem som ser på det vi gjør som «glorifisert tigging», sier gateverver for Amnesty International, Anders Øygard Hareide.

I likhet med flere andre veldedige organisasjoner, prøver Amnesty International å verve folk til å bli medlem ved å oppsøke dem på gaten. Disse gateververne står på Torgallmenningen, på Høyden og rundt Lille Lungegårdsvann – plasseringer som gjør at mange studenter møter på dem på vei til og fra forelesning.

JK_Gateselger_01

ENGASJERT. Gateverver Anders Øygard Hareide blir stadig mer engasjert i menneskerettigheter gjennom jobben for Amnesty. FOTO: JACOB KNAGENHJELM.

– Mange tar en u-sving

Øygard Hareide sier at det vanligvis stopper mellom én og ti mennesker i løpet av en arbeidsdag. Resten tar gjerne en u-sving når de ser ham.

– Det er noen som sier «vet du hva, dette vil jeg ikke ha noe av», og «huff». Jeg har også blitt skreket til på gaten en gang. Det sjokkerte meg, men så er det den eneste gangen noe slikt har skjedd i løpet av de to årene jeg har jobbet som gateverver.

Flere studenter Studvest har snakket med har utviklet sine egne måter å opptre på i møte med gateververe. Samfunnsøkonomistudent Kaia Reppen Solberg mener hun ikke ser noen annen mulighet enn å lyve.

– Jeg stopper og sier at jeg allerede gir penger til organisasjonen. Dette er ikke fordi jeg ikke synes noe om det organisasjonen gjør og dermed ikke vil bidra, men fordi jeg føler de presser dette på meg, sier hun.

«Kamp for rettigheter»

Gateverver Hareide er ivrig og engasjert når han forteller om jobben sin. Han forteller at han lenge har vært interessert i menneskers rettigheter, men at han har følt en økende interesse etter at han tok på seg jobben. Gjennom jobben som gateverver mener Hareide nemlig at han har fått muligheten til å bli med i kampen for menneskers rettigheter.

– Jeg tror at det vi holder på med er å få folk til å åpne seg og bli opptatt av mennesker og de rettighetene vi er så heldige at vi har i samfunnet vårt. Vi styrker dette med å få flere folk med i organisasjonen. Det er ikke bare økonomisk, men også politisk, sier han.

Det har kommet til et punkt hvor jeg synes de er litt slemme, og presser folk til noe de ikke vil være med på.

Kaia Reppen Solberg

Student Reppen Solberg bidrar selv til veldedighet med månedsbeløp til UNICEF. Hun sier seg ikke imot det Hareide beskriver, og støtter det arbeidet de frivillige organisasjonene gjør. Hun mener samtidig at det er andre måter å gå frem på enn å oppsøke folk på gaten.

– Vi lever i 2016. Vi har e-post, vi har sms, vi har internett – det er mange andre måter å gå frem enn å oppsøke våre kjære nordmenn som går og ser i bakken, og ikke er så glade i å bli konfrontert, sier hun, og legger til:

– De kan godt reklamere for sin organisasjon, men ikke kom bort til meg og si at «dette må du gjøre».

Det er tydelig at temaet engasjerer studentene på Høyden. Selv har Reppen Solberg kun fem minutter før forelesning, men bruker dem gladelig på å dele sin mening om saken. Hun forteller at hun mener giverpresset i møte med ververe har blitt en ukultur som kan trekke fokuset bort fra det veldedige aspektet.

– Vi gir kanskje etter fordi vi ikke takler det presset de skaper. Inntrykket jeg har er at vi svarer «ja» til gateververe kun for å få dem bort fordi vi synes situasjonen er ubehagelig, sier hun.

DSC_0781_torilapelthun

«JA, MEN». Student, Kaia Reppen Solberg, mener gateververe ikke godtar et nei. FOTO: TORIL SUNDE APELTHUN.

– Løper etter folk

Reppen møter ofte på gateververe, forteller hun, og opplever iblant at de kan være veldig påtrengende.

– Det har kommet til et punkt hvor jeg synes de er litt slemme, og presser folk til noe de ikke vil være med på. Selv om du er et godt menneske og vil gi til en god sak, er det ikke alltid du har muligheten, sier hun.   

Gateverver Hareide mener slike negative inntrykk overfor gateververe kan skyldes dårlige erfaringer med ulike organisasjoner. Praksisen innad i organisasjonene kan være veldig forskjellig, mener han.  

– Der er mange som skjærer alle over én kam siden det er så mange av oss. Har du en dårlig erfaring med én organisasjon, tenker mange at det også må gjelde andre veldedige organisasjoner, sier han.

 

Hareide legger til at han selv har hatt negative opplevelser knyttet til gateverving.

– Jeg har sett at det er gateververe som løper etter folk selv etter de har sagt at de ikke er interesserte. Slike måter å gå frem på mener jeg er uetisk. Da skjønner jeg hvorfor mange har et negativt inntrykk av gateververe.

Han trekker spesielt frem et møte hvor ververen gikk frem på en upassende måte.

– Jeg svarte at jeg allerede var medlem i en organisasjon. Da svarte han: «ok, hvilket bilde var det på forsiden av det bladet vi sendte ut for en måned siden?». Det synes jeg var en utrolig frekk måte å gå frem på, forteller han.

Økonomi vs. idealisme

Mange gateververe, som Hareide, er studenter som har dette som deltidsjobb. De aller fleste gateververe er betalte arbeidere, til forskjell fra frivillige som driver med lignende arbeid. At ververne ikke nødvendigvis bidrar finansielt selv, mener student Reppen Solberg kan være «hyklersk».

– Gateververe spør ikke om du har lyst, for om du sier at du ikke har lyst får du «ja, men…» tilbake. Om du da står der, som gateverver, og ikke finner det i deg selv å bidra til det du prater om, synes jeg det blir litt hyklersk, sier hun.

At gateververe ikke selv bidrar, tror ikke Hareide gjelder for alle. Han engasjerer seg selv i andre aspekter av det veldedige arbeidet, både gjennom økonomiske bidrag og gjennom frivillighet. Men gateverving er tross alt en jobb, poengterer han.

– Medlemmene som verves utgjør et større beløp enn de utgiftene som går til organisasjonene selv, sier Hareide, og legger til:

– Penger driver jo verden, så det er et økonomisk aspekt. Vi må få betalt, også vi må ha mat på bordet. Men ettersom jeg verver folk som kan gi større beløp i måneden så blir det flere inntekten enn utgifter, sier han.