Jeg er en hårtaper

ILLUSTRASJON: TORA KYLLINGSTAD

ILLUSTRASJON: TORA KYLLINGSTAD

Å miste håret er en dans på nevroser.

Apropos

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

 

Bjørn Vilberg byline

TEKST AV: Bjørn Vilberg (a.k.a. Bjørn Vikberg). FOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Det kommer krypende mens du sover. Etter hvert som natt blir til dag, dag blir til uke, og uke blir til år, begynner du å se forandringen. Issen blir mer og mer naken, du blir mer og mer fortvilet. Ta det fra meg, en som har brukt de siste tre årene på å akseptere at jeg mister håret: Det er faktisk verdens undergang.

For det første kommer alle vennene dine til å konstant gjøre narr av deg. De kommer til å snu alle verbale steiner i forsøket på å nedverdige deg enda litt mer enn genene dine allerede har klart å gjøre. Blant annet har jeg fått kallenavnene «Vikane», «Vikersund» og «Vikberg».

«Vennene» mine elsker å gestikulere mot vikene mine og spørre «Når blir du skalla a, Bjørn?». Da ler jeg litt kleint og jatter med. «Ikke snart, håper jeg, hehe,» svarer jeg. Samtidig dør jeg av skam på innsiden.

For det andre, så kommer det som lyn fra skyfri himmel. Jeg var et flott guttebarn med en løvemanke de fleste ville vært sjalu på. Plutselig en dag begynte den å forsvinne. Aldri mer Bjørn Hårfagre, hello Bjørn Willis.

For det tredje er det faktisk ikke noe som hjelper mot hårtap. Jeg har både googlet og yahooet, men aldri funnet et eneste kjerringråd eller eksperttips som gjelder. Ja, jeg har til og med vært så langt nede at jeg tydde til søkemotoren Kvasir (den finnes faktisk fortsatt!), men heller ikke der, i verdensvevens mest glemte avkrok, var det hjelp å finne.

«Du må bare begynne å bruke balsam», fortalte en venn meg. Jeg gikk på Kiwi og kjøpte den jeg tenkte passet best til mine behov. Da jeg sendte snap av den, fikk jeg svaret «HVA, FIRSTPRICE, ER DU DUM??». Ja, dum er jeg, for etter å ha brukt den i en uke kunne jeg sverge på at håret forsvant fortere enn før jeg begynte å pleie det. «Does alcoholism cause hair loss» har jeg søkt på opptil flere ganger. Ja, sier ekspertene, men de forstår visst ikke at en gjennomsnittsstudent består av cirka 30 prosent alkohol, noe som gjør det tilnærmet umulig å kutte ut ølen jeg drikker hver onsdag.

For det fjerde, så kan man ikke jåle seg like mye mer. Jeg er ikke så forferdelig forfengelig, men skal ærlig innrømme at en velstylet sveis ser jævlig bra ut. Misunnelsen sprer seg som ild i tørt gress når jeg ser BI-guttene gå forbi meg med sleiken og sidecuten og midtskillen.

Det er rett og slett ikke noe håp for oss som befinner oss nederst på den genetiske rangstigen.

Jaja, jeg trenger i hvert fall ikke bruke en milliard kroner på hårprodukter. Jeg kan bruke dem på øl i stedet.