Landet med det rare i

6E6274D9-11FC-42E1-BA72-A932B4061C8C

FOTO: MARI LUND EIDE

KORRESPONDENTEN: Etter to semestre i Australia er jeg fortsatt ikke helt sikker på hva jeg skal si hvis du spør meg om å definere australsk kultur.

TEKST AV: Mari Lund Eide, masterstudent ved UiB på utveksling i Australia. FOTO: SESILIE BJØRDAL

TEKST AV: Mari Lund Eide, masterstudent ved UiB på utveksling i Australia. FOTO: SESILIE BJØRDAL

Nordmenn snakker gjerne om giftige krypdyr, Home and Away  eller solbrune, laidbacke surfere når de skal gi eksempler på australsk kultur og identitet. Mange tenker at det alltid er sol, at alle bor ved stranden, surfer etter skolen, og går rundt og sier «g’day mate» til alle de treffer. Den australske kulturen er nok vanskeligere å sette fingeren på enn som så, selv om sistnevnte riktignok skjer ganske ofte.

Det er ganske tydelig at Australia har vært en britisk koloni og fremdeles har tette bånd til britene. Ikke bare er prinsesse Kate forsidepryd annenhver uke i australske sladreblad, de har også en levende britisk pubkultur, og majoriteten av australiere er minst like gærne og øldrikkende som sine britiske forfedre. Jeg har sett fish n’ chips og halvlitere fly veggimellom og hørt bannefraser verdig en illsint skotte da feil fotballag tapte på pub-tven. Samtidig lever britisk høflighetskultur i beste velgående her, og de samme grove gutta nevnt ovenfor sier alltid «please» og «thank you» når ølen bestilles.

Den britiske arven er også reflektert i det australske skolesystemet, som omfatter alt fra nedslitte offentlige skoler til svindyre private, kjønnssegregerte skoler. Til og med uniformene har de videreført – jo flottere og dyrere skole, jo stiligere uniform har de unge lovende. Stiligst uniform har selvfølgelig de prestisjetunge gutteskolene, der blazer, slips og jakkemerke er kleskoden fra mandag til fredag, hele året. Rufsete saltvannshår og surfestil er langt fra normen for disse barna.

Du kan gjerne se for deg at et slikt skolesystem reflekterer hvordan samfunnet ellers er bygget opp. Og ja, klassesystemet lever i beste velgående i Australia. En kjøretur gjennom en og samme by er som en klassereise: Villastrøk med høye gjerder, jernporter og overvåkningskamera går over i kommunale blokker som huser innvandrerfamilier. Sistnevnte gruppe har som regel ikke skolebygg som ligner på Galtvort.

Men der du virkelig finner australierne, er i forstedene. Se for deg et flyfoto av amerikanske forsteder, der alle hus er identiske og ligger tett i tett i perfekte, linjalrette firkanter med veier inn og rundt. Legg til svømmebasseng i annenhver hage, og flat det hele helt ut, og der har du en australsk forstad. Slik bor de. De kjører bil nesten overalt, og må som regel ut på brede, nye motorveier for å komme seg dit de skal.

Så. Det er ikke kenguruer rundt hvert hjørne, eller giftige slanger i alle toalett. Kanskje du skjønner hva jeg mener når jeg sier at den australske identiteten er vanskelig å få fatt på – den er mangfoldig og kulturrik, men samtidig så ung og udefinert. Det enorme kontinentet tilbyr endeløse muligheter og kulturmøter. Men hvis du bare vil komme hit for å chille og surfe litt, kan du det, altså. Bare pass deg for hai.