Utenriksredaksjonens anbefalinger

Skjermdump musikkvideo

FOTO: SKJERMDUMP AV «NOBODY SPEAK».

Utenriksredaksjonen løfter blikket og gir deg tips til underholdning og gaver i desembermørket fra utenfor den lille boksen kalt Norge.

Krigen som aldri tar slutt_pressBok

«Krigen som aldri tar slutt»

Denne boken er ikke hyggelig lesning. Altoppslukende strukturell vold fra teptokratiske ledere, groteske krigsherrer og hensynsløs Teleban fyller sidene. Boken er like pen som en håndgranat i en barnehage. Men den er viktig. Gjennom de siste årene har det vært lettere og lettere å si noe om det vestlige bidraget til Afghanistan. Oppdragene avsluttes, og vi kan nå se på konsekvensene. Et bidrag som er opp på det 15. året. Den norske filmskaperen og fotografen Anders Sømme Hammer har gått sammen med den danske journalisten og forfatteren Carsten Jensen, for å dele hva de vet om landet. Sammen har de reist gjennom alle regionene i Afghanistan. I boken har de samlet historier og tatt pulsen på livet til afghanere. Modige kvinner, spesialstyrker, krigsherrer, opiumsbønder og flyktninger.

Om du ikke har fått det med deg, så står det dårlig til med Afghanistan etter den vestlige intervensjonen. Opiumsproduksjonen er på vei opp, og de siste årene har sikkerhetssituasjonen dramatisk forandret seg til det verre. Hammer og Jensen kunne i 2016 ikke dra tilbake til distriktet Kunduz, hvor de skrev fra i 2013, fordi det har blitt for farlig. Det tidligere amerikanskkontrollerte Helmand-distriktet er nå estimert til å være 85 prosent under Telebans kontroll. Faryab, hvor norske styrker var stasjonert, har fått sikkerhetssituasjonen betraktelig forverret etter at Norge trakk seg ut i 2014. Men alt dette kan du lese om i den Amerikanske SIGAR-rapporten og den norske offentlige redegjørelsen for Afghanistanbidraget, hvis du er interessert. 

Denne boken er annerledes. Du møter faktisk Afghanere. Menneskene. En kan kanskje sitte igjen med følelsen av at andre journalister er mer på besøk, der Hammer og Jensen faktisk kjenner folket. Mye skjer i verden om dagen, med stadig nye fredsforhandlinger, kriger og presidenter. Vi må likevel ikke glemme Afghanistan. Om du vil skjønne hva det hele handlet om, så er denne boken en god start.  Det er lett å bli engasjert, og den er lett å lese. Perfekt for foreldre og studenter i juleferien.

Narcos albumAlbum 

«Narcos vol 2»

Nå når vi er inn i disse kalde dager, har jeg ikke funnet noen bedre kur mot kulden, enn å sette på albumet Narcos volum 2 – filmmusikken til den kjente TV-serien ved samme navn. Med papegøye-og-sol-vibes tar filmmusikken til andre sesong av den kjente netflix-serien deg gjennom en rekke forskjellige sanger, som preges både av klassiske colombianske salsarytmer og mer moderne spanske tunes. Jeg setter på albumet hver morgen før jeg går ut av døren hjemme. Som et shot med sukkerrør-rum, brer musikken seg varmt gjennom brystet under gore tex-jakken, og holder kulden ute.

Spesielt anbefales sangen Todo En La Vida (Alt i livet) av søstrene Elia og Elizabeth Fleta. Musikken deres er preget av en sjarmerende blanding av psykedelisk 60-tallsrock og spirituell ungdommelighet. Også verdt å titte på er sangen «Las Caleñas son como las flores».Sangen er ansett for å være en klassiker i Colombia, og har visstnok blitt en folkesang i den colombianske byen Cali. Den er laget av den colombianske salsagruppen The Latin Brothers. Gruppen var ledet av Julio Ernesto Estrada Rincón, også kjent som «Fruko», og var kjent som et motsvar på andre salsaband i sin samtid (70-tallet).

Albumet finnes på spotify, og er en billigere måte å rømme den kalde virkeligheten på enn kokain og halvlitere til 87 kr. Perfekt for eksamenstiden, med andre ord. 

Musikkvideo

«Nobody speak»

Åpningsscenen i denne musikkvideoen viser et rom med naturlig lys og ovale linjer fra flott sovjetisk betongarkitektur. Musikken startet med westernstemning før den går over til beats. Videoen tar deg med inn i et anspent møte mellom FN-delegasjoner. På hver sin side av rommet står USA og Storbritannia, med hver sin gjeng allierte land rundt seg.

Battlerap-seansen begynner  De to landene spytter ut retorisk velformulerte spydigheter mot hverandre. To ubøyelige alfahanner. Den ustoppelige møter den urokkelige. Verdenskrig er et faktum når temperaturen stiger og møtet bryter ut i  full nevekamp. Derfra går alt videre slag for slag som en jevn hockeykamp.

Referansene henger tykkere enn i en George Orwell-roman, og det føles som en underdrivelse å kalle musikkvideoen politisk ladet. Pennen som knekkes (1:45) refererer muligvis til tidligere ukrainske president Viktor Yanukovych, kartet av Ukraina (0:05) refererer til Ukraina, grisene og hønene (2:41) som dukker opp kan være boken Animal Farm av George Orwel, etcetera etcetera. Den sovjetiske hovedsalen hvor møtet holdes, er kjent fra «Ukrainskyi Dim», eller det «Ukrainske huset» i Kiev sentrum. En stolt bygning ført opp i 1982 som går under kallenavnet «reaktoren». Dette var en av de viktige arenaene for demonstrantene som okkuperte Kiev sentrum under den ukrainske revolusjonen i 2014, og mange blodige slosskamper ble utkjempet her inne mellom opprørspolitiet og demonstrantene.

Mannen bak musikkvideoen er den legendariske California-artisten DJ Shadow, som stiller sammen sammen med østkystrapperne Run the Jewels. Musikken er preget av det gamle og kjente fra DJ shadows’ tidligere beats, og går i en slags funky drum-and-base-groove, med gitarloops på toppen. Lyrikken ligner Run the Jewels sitt harde østkysthumør. Diplomati er et knivslagsmål med mål om å drepe. Run the Jewels lar internasjonale politikere snakke uten filter. Litt som å ta Rosvelts kommentar om diplomati med myke stemmer og store pinner – bare minus myke stemmer. Give me lip. I’ma send you to the yard, get a stick. I can end a conversation real quick”.

Dette burde gå inn i den klassiske statsvitenskapslitteraturen. Rett der ved siden av Henry Kissinger og Machiavelli. 

klokke1x1Souvenir 

«Sovjetklokker»

Av alle turistfeller er gamle sovjetklokker en av de få en burde omfavne med begge armer. Min har CCCP (Union of Soviet Socialist Republic, også kjent som USSR av våre allierte i vest) gravert inn på urverket. De blir veldig fine om man skifter ut reimene. 

Sovjetklokker var de første klokkene i verden som dro til verdensrommet. De tok tiden under det legendariske verdensmesterskapet på Island i 1972, mellom Bobby Fischer og Boris Spasskij. De satte ut kurs og mål for sovjetiske fly og skip. De kontrollerte rutinene til fyrtårn og matroser i de arktiske hav. De koordinerte verdens lengste jernbane, den transsibirske linjen. De ble også båret på håndleddet til, og satt opp på veggen til, de millioner på millioner av innbyggere som bodde i sovjetunionen.  

De kan fort gå i stykker, og de er ikke mye verdt (mellom 0 og 2000 kroner). De er kjent for å ha et elendig urverk sammenlignet med sveitsiske klokker. Men de er kule, gamle, automatiske og de er utrolig billige (mellom 50 og 400 kroner på gatene i øst-europa/ nettet).